Beth`s småting...

Piketitter…

2012-01-25T12:34:00.003+01:00

Desverre har vi ingen avd. av Kremmerhuset her i byen.
Denne søte piketitter`n så jeg en gang jeg besøkte en av deres butikker,
men desverre kjøpte jeg den ikke den gangen og det angrer jeg jo på nå!!
Nå som de har fått nettbutikk, håpet jeg å finne den der, men nei da…
Noen som vet om de fremdeles har disse hos Kremmerhuset?

Da har jeg undersøkt litt og de har igjen i butikkene i Moss og i Trondheim,
men det blir jo alt for langt unna...
og nettbutikken deres har den ikke.
Ja, ja, da blir det ingen piketitter på meg da...:-(

Ellers er det bitende kaldt ute igjen og med litt snødriv i luften.
Badet alle tre hundene i går og hadde egentlig planer om å begynne å klippe en av dem i dag,
men ryggen svikter meg...
Skal ta en Ibux å se om det kan hjelpe,
men en hundeklipp tar noen timer og da nytter det ikke at ryggen knekker sammen før jeg er ferdig.
Så vi får se hva det blir til.
Egentlig klør jeg i fingrene etter å kunne gjøre noe med kjøkkenet.
Har lyst til å slå opp panelplater på kjøkkendelen og flislegge over benken.
Men far i huset vil ikke begynne med dette og
da spørs det om det er så lett å få tak i noen som påtar seg en såpass liten jobb.
Vi får se, planene klare må man ihvertfall ha…

Beth…

Mandag…

2012-01-23T14:06:00.001+01:00

Jeg elsker mandagen!

Det betyr ny lang uke hvor jeg kan få utrettet MYYYE!

Ute snør det tett i tett i dag igjen enda værmeldingen lovet oss sol og klarvær.

Ja, ja, vi får ta det været vi får.

Jeg skal ihvertall benytte dagen til hundeklipp!

Ønsker dere alle en fin uke med mange nye utfordringer og muligheter…

*Beth*

En skikkelig vinterhelg…

2012-01-22T14:46:00.001+01:00

Hele denne helgen har snøen lavet ned og det har føyket og blåst rundt hushjørnene…

Det var denne snøen vi helst skulle hatt i julehelgen,

men som aldri kom.

Da er det koselig å være inne med fyr i ovnen og masse stearinlys.

Jeg liker godt å pynte brett som jeg plasserer rundt om på bordene mine,

de blir som små dekorasjoner og tar seg godt ut på bordet.

Og lyslykter har jeg mange av så det er bare å variere litt på brettene så blir det plutselig en liten forandring.

Jeg er utrolig glad i denne lyslykten med roser på,

den har jeg fått av min søster…

Den rosa er fra Ikea og den var det duftlys i.

Når det ble oppbrukt,

vasket jeg den godt og nå bruker jeg den til telys.

Den i “sølv” er fra Panduro og engelen er fra Nille.

Roser på bordet er alltid hyggelig…

Hos Nille finner man alltid koselige ting å pynte lysbrettene med,

som disse rosene her.

Denne vasen fikk jeg svibler i til jul av mine barnebarn,

nå brukes den som en fin lyslykt.

Teksten på bildet:

Gårsdagen er historie.

Morgendagen er et mysterium.

Dagen i dag er en gave…

Siden kongerøkelsen nå er ryddet bort,

er det koselig med en duftkrukke på bordet.

Her kan man legge smeltelys med forskjellige dufter

og du har den skjønneste krydderduft i hele huset… Mmmmmm…

Lyslykt fra Hadeland Glassverk som jeg er veldig glad i.

Det eneste som er igjen etter julen nå,

er to Azalia`r, men nå synger de også på siste verset…

Ute snør det fremdeles så far i huset må nok ut med snøskuffa enda en gang…

Og vi har sikkert fått 40 cm med snø hittil denne helgen.

Beth…

Så er mor igjen i farta!

2012-01-18T18:06:00.000+01:00

Endelig er jeg igjen i farta!

Et sikkert tegn på at formen kommer sigende er når lysten på kaffe er tilbake.

Halsbetennelse er grusomme greier, huff…

***

Da er det bare å brette opp ermene og jage ut alle hybelkaniner,

ta for seg sengeskift,

prøve og atter engang komme til bunns i klesdunken,

sette på oppvaskmaskinen

og finne fram støvkluten og vaskebøtta.

Jippi og hurra for hverdagen!

Men man må ikke starte for brått opp har jeg funnet ut,

det kan få STOOORE konsekvenser og kraftige tilbakefall!!!

Først en laaang frokost, for nå smaker endelig maten igjen,

deretter en laaang god kaffepause…,

da er jeg klar for å vurdere hvor jeg skal starte opp med dagens gjøremål…

Med lys på bordet, kaffe i koppen og nytt Se&Hør,

kan dette ta litt tid…

Ute snør det i dag, tett i tett…,

nok til at far i huset må ut med snøbrettet…

Ser ikke så langt som ned på veien engang.

Dette er nok snøen vi heller burde fått til jul.

Men inne har vi det godt og varmt med varmepumpe og fyr i ovnen…

Husregler er til for å følges!

Noen som vet hvor jeg kan få kjøpt et sånt skilt?

Ha en FIN dag!

Beth…

Håper jeg kan hjelpe...

2012-01-16T14:37:00.000+01:00

Har fått dette spørsmålet:

Hei! Kom over denne fine siden din, da jeg søker etter en gammel nøtteskål(jul). Mine besteforeldre hadde en da jeg var liten, og jeg prøver å søke etter om en maken finnes der ute:) Din nøtteskål var kjempesøt, og noe i samme stilen som den jeg leter etter. Kan jeg spørre hvilket merke den er/fabrikk? Kanskje jeg har noe mer å søke etter?

Mvh kristin

Aller først må jeg få takke for at du liker bloggen min,

sånt gleder...

Jeg vet ikke Kristin om dette kan hjelpe deg,

men under skålen min er det er merke hvor det står:

Figur Kunst A/S

Hauketo Norway

Lykke til videre med letingen,

håper du finner en sånn koselig nisseskål!

*******

Ellers kan jeg fortelle at det er en grusom vond halsbetennelse

som har gjort det så stille på siden min.

Tror ikke jeg noen gang i hele mitt liv har opplevd å ha såå vondt i halsen!!!

Den er grusomt sår,

så det har stort sett gått i

FUN saft og bananer, hostesaft og Ibux de siste dagene...

Og det beste som er om dagen, er å SOVE...

Så far i huset reiser fram og tilbake mellom jobb og hjem for å lufte hundene.

Men det går seg nok til etterhvert

håper jeg...

Klem Beth...

Glede…

2012-01-13T00:59:00.001+01:00

Har en flott Orkidè i vinduet nå.

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått den til å blomstre

og jeg syntes det er like stor stas hver gang jeg ser den står med knopper.

Og denne fargen er bare såå vakker!

Beth…

Den blå timen...

2012-01-11T00:30:00.000+01:00

Jeg liker så godt "Den blå timen"...

Syntes lyset er så fint da og

det gir en fin stemning syntes jeg...

Måtte bare smette ut en rask tur her en ettermiddag for å ta vare på øyeblikket.

Og som dere ser har vi fremdeles beholdt lysene på trærne ute ennå en stund.

Vinterlysene våre...

Her ser vi rett ned på Hallingdalsveien...

Vi har så lite snø i år at det ikke dekker stubbene etter alle trærne vi hugget i høst engang...,

men det er helt greit det, vi behøver ikke mer enn dette...

*Beth*

Lys i mørketiden...

2012-01-09T13:51:00.000+01:00

Taklamper er det mest håpløse far i huset vet om.

Han syntes det rett og slett er stygt at det henger en lampe i taket!

Ja, ja, han om det...

Jeg syntes det kan være veldig praktisk og greit til sitt bruk,

nemmelig å gi lys i et rom!

En ny lampe ble innkjøpt til soveværelse på romjulssalget hos Skeidar.

Den lå noen dager før far i huset tok fatt på å skru den opp.

Lampa ble fin den og den lyser godt og gir et flott skinn i hele værelset!

Tror nok far i huset syntes det ble "greit" ihverfall!

De er jo så populære disse prismelampene nå for tiden.

Men særlig "ekte" er de jo slett ikke...

men hva gjør vel det?

Derimot lampene vi har i gangen og i bibliotekkroken er ekte vare...

Ja, de er kjempetunge, ja, tunge som nettopp det de er, nemmelig krystall!

To vakre krystall lamper som vi har etter svigermor.

Ville så gjerne ta vare på dem for dette er virkelig flotte lamper.

De også gir både godt lys og et flott skinn i rommet...

Litt vanskelig å klare å få det skikkelig fram på bilder,

men flotte er de ihvertfall der de henger og lyser...

Hos svigermor hang de i stuetaket og prydet stua,

men hos oss passer de nok bedre nede i gangen og i biblioteket.

Syntes det er litt stas å ta vare på sånne gamle fine ting...

*Beth*

2012-01-08T21:19:00.000+01:00

Alle elsker vi vel konkurranser?

Og med en premie som enhver blogger kunne ønske seg,

så er det vel bare å hive seg med.

Maja med bloggen Fabelaktig er verd å titte innom

og her er mitt lille bidrag...

"Speil, speil på veggen der"...

"Kjøkkenro"...

Og dette taler vel for seg selv...

*Beth*

Aftenbønn...

2012-01-06T01:08:00.001+01:00

Jeg elsker dikt og sitater og er veldig fasinert av forkjellige aftenbønner.

Var så heldig å få dette bilde med aftenbønnen

"Kjære GUD jeg har det godt"...

av min datter og hennes familie på bursdagen min .

Nydelig pyntet med engler, stjerner og sølv...

Nå henger det på veggen på soveværelse vårt

og det er det aller første jeg ser når jeg våkner...

En god ting å våkne til...

Her har jeg en annen aftenbønn,

"Nu lukker seg mitt øye

Gud fader i det høye"...

Dette er aftenbønnen jeg ba som barn sammen med mor og far.

Og her er den første bønnen igjen som jeg har rammet inn.

Den ene har jeg tatt et noteark og dynket med en tepose for å få den til å se "gammel" ut,

den andre har fått et gavepapir som bakgrunn...

Jeg liker å ha sånt rundt meg...

*Beth*

Endelig ferdig...

2012-01-05T00:04:00.000+01:00

Etter en kveld og to hele dager er jeg endelig i mål med å pakke bort jula

og vaske ned huset.

Det er mye jobb syntes jeg. Når jeg pynter til jul gjør jeg det jo i hele adventstiden,

men når den skal pakkes bort ønsker jeg aller helst å få bort alt på en gang.

Og det er jo helt UMULIG!

Til neste år skal jeg bare pynte med èn eneste liten engel!!!

Neida, jeg elsker jo julen og all pynten som hører med,

så innen den tid så er alt dette glemt, heldigvis,

og jeg går i gang med friskt mot atter en gang...

Nå har ihvertfall kjøkkenet inntatt mine favorittfarger igjen.

Alt det lyse og alle pastellene gir meg så mye energi føler jeg.

Hele huset føles så rent og lett

og det er liksom så godt å puste her.

En liten venn som koser seg på nyvasket teppe og med helt rene puter.

Lillevinduet har fått en sånn smart "rullopp" gardin.

Og fargen? Jo, min favoritt farge selvfølgelig.

Med søte små hjerter på...

Og litt snø har vi fått også,

såvidt at bakken er litt lysere.

Litt "ommøblering" i tallerkenhylla...

Et par nydelige hjerter fra Lisbeth Dahl henger her også.

Vasen hvor jeg hadde svibler er nå blitt en telysestake

med litt rosa dekorsand i bunnen.

Tidligere her i vinter samlet vi sammen alle de små radioene vi hadde og lot dem få hvile i søpla.

Enten så skurret de eller så var det noe annet galt med dem .

Nå ville jeg ha en skikkelig radio på kjøkkenet for det er det første jeg skrur på om morgenen.

Koselig med nyheter og musikk til frokost.

Og da måtte det jo bli en sånn kjekk liten sak som dette?

Far i huset har fått en maken i hvit som han har på nattbordet.

Så liten at den får plass på kjøkkenhylla!

Her står den så fint i stil til årets aller siste svibel...

Den røde ryen er byttet til en i pastellfarger

med en liten go`klump på...

Ute er igjen busketoppene blitt hvite.

Ikke mye snø å snakke om,

men akkurat passe etter min smak!

Nå ved midnatt er det 6 blå ute.

*- Beth -*

Så er julen ryddet ut...

2012-01-04T00:59:00.000+01:00

Tenk at vi har grønne plener i januar?

Mandags kvelden bråbestemte jeg meg for å samle sammen all julepynten.

Alt ble samlet på spisebordet før det ble omhyggelig pakket ned.

I år kjøpte far i huset noen kjekke store plastkasser på hjul hvor nisser og engler

skal få hvile fram til neste jul...

Når dette var pakket unna, høstet vi juletreet.

Det var litt av en jobb med over 150 julekuler som skulle plukkes ned.

Har aldri ryddet ut julen så raskt etter nyttår noen gang.

Jeg pleier ihvertfall vente til 13.dag før jeg begynner...

Men siden jeg syntes det er like vedmodig hvert eneste år,

MÅ jeg bare hoppe i det!

Og når alt er ryddet bort, syntes jeg det er litt deilig også,

det skal innrømmes.

Tirsdagen ble brukt til vasking og smårydding.

Kjøkkenvinduene fikk igjen lyse gardiner

og duker, løpere og puter ble byttet.

Ååå som jeg gleder meg over lyse farger og pasteller igjen!

Kanskje jeg får tatt noen nye bilder i dagslys i morgen...

Nå gleder jeg meg til å fargelegge alle dagene i det nye året!

Men tankene mine går også til alle som er rammet av stormer og uvær,

til alle som har opplevd ras på nært hold.

Disse naturkreftene rår vi desverre ikke over...

Vi får bare håpe at det nye året vil bli godt for oss alle!

*-BETH-*

Jul litt til...

2012-01-02T01:44:00.001+01:00

Julen skal få være hos oss noen dager til...

Syntes det alltid er litt vedmodig å rydde ut julen,

den koselige lune stemningen som blir i hjemmet med julepynt og alt det røde.

Begynner vel sånn smått om senn og rydde bort litt i slutten av uka.

Må si jeg GLEDER meg litt til å plukke fram pastellfargene igjen også!

Eliz Maria koser enten det er jul eller ikke hun...

Lille vennen vår...

Ute beholder vi lysene en lang stund enda.

Hele byen vår er pyntet med lys ut februar.

Det kalles ikke julelys, men vinterlys.

De store juletrærne på torgene blir fjernet,

men alle andre busker og trær har vinterlys ut februar,

veldig koselig å ha det sånn i mørketiden...,

vi trenger masse lys rundt oss da...

Må nesten vise dere "Fredrik" den store nissen

som min mann kjøpte til min søster før jul...

Er han ikke fin?

*Beth...*

2011-12-30T15:45:00.000+01:00

Ønsker dere alle

et riktig GODT NYTT ÅR

fra Beth...

Spei, speil på veggen der...

2011-12-29T01:23:00.000+01:00

Før jul kjøpte vi et nytt speil som egentlig var tiltenkt gangen.

Men da vi fikk det i hus,

fant jeg ut at jeg heller ville bytte om litt på veggen over sofaen

og henge det der.

Har ikke angret på det, for jeg syntes hele rommet ble forandret med et speil der.

Speil gjør at du får en helt annen romfølelse med en gang.

Nå går jeg og funderer på om salongen skal byttes.

Har sett en lys stoffsalong med vaskbare trekk som jeg falt for

og det er ikke Ikeas Ektorp.

Denne er fastere i putene.

Og enten et hvitt bord eller et tungt furubord.

Men jeg får ikke bestemt meg...

For sofaen vi har nå er lettstelt, bare å tørke av med en fuktig klut,

det samme med steinbordet vi har.

Og hva er vel kjekkere enn dette når man har tre hunder i huset?

Men det skal sies at hundene har IKKE lov å være i møblene her,

men det hender jo likevel, for av og til hører de jo ikke på det øret...

Blir nok å gruble ennå en stund tror jeg...

Hmmmm....

Romjulsklem...

2. juledag...

2011-12-26T11:55:00.000+01:00

I går kveld hadde vi et forrykende vindvær.

Det ulte og pep både i vinduer og rundt hushjørner.

All pynten utenfor døren måtte bæres inn

og presenninger som var bundet rundt hagemøbler og ved

fikk vi reddet i siste liten før de forsvant av gårde.

Busker og trær sperret flere veier her i bygda og ett falt over en bil.

En av naboene har nybygget garasje og der var takpappen skrellet av taket.

Klokka ett i natt ringte jeg til nabo`n for der sto garasjedørene og slo.

En periode var vi strømløse,

så sjokoladekaken jeg bakte ble fyllt og pyntet i lyset fra et stearinlys...

Ja, ja, den blir vel spist opp likevel vil jeg tro...

Og jeg tør nesten ikke tenke på hvordan alle på vestlandet opplevde dette.

Det er jo bare småtteri dette vi opplever her på østlandet i forhold.

Nå skal jeg lage en bløtkake og snart skal bordene dekkes...

Og jeg er ett år eldre blitt,

sånn er det med den saken..., hehehe...

*Bursdagsklem fra Beth...*

1. juledag...

2011-12-25T18:39:00.000+01:00

Så er selveste dagen over

og julemiddagen er spist og alle pakker åpnet...

Alle fikk vi vel noe vi ønsket oss og

noe vi ikke visste at vi ønsket oss...

Det var en koselig julaften i år igjen hos min søster og svoger...

Her er litt Julestemning på gården....

I dag er det sløvedag hos oss.

Da spiser vi sen og laaang frokost med kald ribbe og alt mulig annet godt

og dette er eneste dagen i året det er lov at det drikkes øl og akkevitt til frokost...JULEKOS...

Selv hundene er trøtte og vil helst bare sløve litt de også.

Har bakt en sjokoladekake i dag som snart skal fylles,

for i morgen er det bursdagen min.

Kjekk dag å feire bursdag med ferdig pyntet hus og fulle kakebokser?

Ønsker alle en fortsatt fin julefeiring!

*Juleklem fra Beth...*

Julaften...

2011-12-24T02:37:00.000+01:00

Så er vi allerede kommet til Julaften

og jeg som trodde adventstiden skulle bli såå lang i år...

men den bare forsvant i en forrykende fei...

Men siden jeg alltid bruker november til alle juleforbredelser,

har jeg god tid til å nyyyte den gode adventstiden.

Jeg vil også takke alle dere som har tittet innom meg i 2011

og dere skal vite at jeg setter stor pris på hver eneste kommentar...

Håper dere alle vil få

en koselig julehelg sammen med familien.

I dag blir det et bilderas fra vårt julehus i år...

Juleklem fra Beth...

23.desember... Lille Julaften...

2011-12-23T01:58:00.000+01:00

Nå er alt klappet og klart til jul!

Kakeboksene er fulle, kjøleskap og fryser med.

Huset er vasket og pyntet.

Ribba er kryddret og lagret kjølig.

Hundene har fått et julebad og en klipp.

Alle gaver er pakket og mesteparten er levert...

Og formkurven er atter stigende,

deilig å kjenne at forkjølelsen endelig lettner...

Nå senker julefreden seg over heimen...

I morgen blir det en rolig dag, da skal mor og hundene kose seg hjemme.

Småpusle litt i heimen til lyden av julemusikk og duften av kongerøkelse

mens vi venter på at far skal komme hjem fra jobb...

Et Pepperkakefat jeg malte for noen år siden...

Nissefar har jeg også malt...

* Juleklem fra Beth*

22. desember...MUS I HUSET!!!

2011-12-22T01:36:00.000+01:00

Og nå har musene igjen flyttet inn.

Småmusene bor alltid i min farfars gamle pipehylle

og det er ikke jul i huset før de er på plass...

Og musemor bor på peishylla,

hun står der og smiler og er så lur i blikket...

Ellers er far i huset nesten helt frisk igjen etter en kraftige forkjølelse.

Nå er det jeg som har gått ned for full telling...

Bare dagens handletur var en skikkelig kraftanstrengelse,

men det måtte jo gjøres.

Godt at far i huset har et par fridager nå...

I morgen skal huset vaskes,

men da tar jeg også juleferie...

*Beth*

20. desember...

2011-12-20T00:51:00.000+01:00

Denne idèen om å gjøre om veggskapet mitt om til nisseskap i julen

fikk jeg etter å ha besøkt en annen blogg...

Jeg har samlet noen mine gamle nisser her.

De eldste er fra barndommen,

mens andre er de første nissene jeg samlet selv.

Og englene har Tuva Caroline på 8 år laget til meg,

fordi hun vet at mormor er såå glad i engler.

Jeg fikk dem forrige jul..

*** Beth ***

19. desember...

2011-12-18T23:50:00.000+01:00

Den 4. søndag i advent ble juletreet pyntet.

Vi pynter med lys og med rødt og sølv

og tett i tett sitter kulene...

Nå ble det virkelig jul i huset med juletre og duften av røkelse...

JULETREET

Juletreet det eviggrønne grantreet skal være symbolet på det evige liv, som er julens dypeste innhold og budskap.

JULETREPYNT

Den eldste juletrepynt var kaker, epler, søtsaker og papirblomster. Juletreet var et gavetre som skulle ”høstes” ved julens avslutning, vanligvis trettendedag jul. Å ha lys på juletreet ble vanlig først på 16-1700-tallet. ”Kjøpepynt” ble alminnelig på norske juletrær i vårt århundre, i begynnelsen som tyske eksportvarer. I dag produseres nesten all juletrepynt som selges i Norge i Øst-Asia.

GODTERIER

Den vanligste pynten på norske juletrær fra 1800-tallet var godterier, julebrød, kakemenn og -koner, julegeiter og andre dyr, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og andre godter til å fylle opp i julekurvene (av halm eller papir).

GLITTER

Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trukket ut til hårtykkelse, og valset flate. Produksjonsmetoden ble forsøkt holdt hemmelig, uten hell, og i Tyskland ble glitter tatt i bruk som juletrepynt. Glitter er blant den eldste juletrepynten.

FIGURER

Stjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet, kom i salg fra slutten av 1700-tallet, eksportert fra Nürnberg, Tysklands ”leketøyshovedstad”. Omtrent samtidig startet produksjon i Tyskland av voksfigurer av Jesusbarnet og engler til å henge på treet. Mye ble eksportert til tyske emigranter i USA.

GLASSKULER

Kunsten å blåse glasskuler og figurer (blomster, epler, musikkinstrumenter, julenisser osv.) som juletrepynt, ble først og fremst utviklet i den lille tyske byen Lausch, som hadde vært en glassblåserby siden slutten av 1500-tallet. På 1860-tallet fikk byen gass, noe som revolusjonerte industrien, og på slutten av århundret ble det laget nær 5000 forskjellige typer glassfigurer i byen. Kunsten besto i å blåse kulen, støpe den i riktig form, fylle opp på innsiden med sølvløsning og eventuelt male etterpå. Under første verdenskrig ble eksporten stoppet, og byen mistet sitt ”julemonopol”.

SYMBOLENE PÅ TREET

Det er kirkelig tradisjon å la forskjellig julepynt symbolisere ulike deler av det kristne julebudskapet. Lysene står for Jesus, ”verdens lys”. Stjernen symboliserer stjernen som sto over Betlehem (Matt 2,9). Halmfigurer står for halmen i krybben. Kulene symboliserer jorden, og Guds kjærlighet til den (Salme 24,1). Lenkene står for brorskap. Englene var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på marken. Hjerter representerer Guds kjærlighet. Fugler står for Den hellige ånd, mens fisker er et gammelt kristent symbol. Kurvene med godterier er et bilde på Guds gode gaver.

STJERNE

Å sette stjerne i toppen har først og fremst slått gjennom som tradisjon i vårt århundre. På 1800-tallet kunne det stå et lys, et spyd eller en fugl i toppen. Vanligst var likevel en engel. ”Juleengelen” var tyske protestanters alternativ til den katolske St. Nikolaus.

FLAGG

Flagg på juletreet ble vanlig på 1800-tallet. Juletreet ble innført under det moderne nasjonale gjennombrudd, og flagget fikk en naturlig plass.

LYS

De første juletrær på 1500-tallet hadde ikke lys. De eldste nedtegnelser om juletrelys er fra siste halvdel av 1600-tallet. I Norge har det vært vanlig med lys på juletreet helt siden skikken nådde landet i første halvdel av forrige århundre. Etter hvert som juletreskikken spredte seg, ble teknikken for å feste lys på treet forbedret samtidig som kjøpelys erstattet hjemmestøpte talglys.

Det elektriske juletrelyset ble funnet opp av Edward H. Johnson i 1883. Johnson arbeidet for selskapet til Thomas Alva Edison, som bare tre år tidligere hadde tent den første glødelampen. Først på slutten av 1920-tallet, da det amerikanske selskapet General Electric begynte å produsere elektriske lys som ikke ble for varme og som var overkommelige i pris, spredte bruken seg for alvor. I etterkrigstiden er levende lys på juletrær blitt uvanlig, blant annet på grunn av brannfaren.

LEGENDEN OM HVORFOR GRANTREET BLE VALGT TIL JULETRE

Gud ville gjerne at menneskene skulle ha noe i stuen sin som minnet dem om hvorfor vi feirer jul. Så han sendt ut 3 av englene sine for å finne et tre som kunne passe til det. Troen – Håpets og Kjærlighetens engler fikk oppgaven. De fløy av sted over fjell og mark. Overalt lå sneen og funklet i stjerneskjæret. Mens de fløy, talte de sammen om hvilket tre de skulle velge:

Det treet jeg skal velge, sa Troens engel, Skal bære korsets merke. Det må være rankt og peke med toppen like mot himmelen.

Håpets engel sa: Jeg vil at treet skal ha håpets farge: Det må være evig grønt – og det må aldri visne. Det må være grønt sommer som vinter.

Men Kjærlighetens engel – som alltid er så kjærlig og snill sa: Det treet jeg synes om, må være et lunt tre som gir ly til alle småfuglene og smådyrene, det må bære frukter som kan gi dem mat når vinteren er streng og kald.

Til slutt fant de treet som har alle disse egenskapene: Granen.
Det bærer kors på alle grenene sine.

Det er grønt året rundt – og det gir ly for himmelens fugler i grenene sine og rom for hare ved foten. Og det bærer kongler på grenene som kan gi mat til de nøysomme.

Da de hadde funnet treet, ville hver av englene gi en gave:
Troens engel ga det strålende julelys – for det skal minne om Ham som er verdens lys.
Håpets engel pyntet det med englehår, himmelstiger og hjerter.

Men Kjærlighetens engel fylte det med gaver fra fot til topp, og satte en gylden stjerne på til slutt – til minne om Ham som var den største gave til menneskene og som ble født julekvelden av kjærlighet til oss alle.

Beth...

18. desember og 4. søndag i advent...

2011-12-18T01:34:00.000+01:00

Vi tenner fire lys i kveld

og lar dem brenne ned

For lengsel, glede, håp og fred,

men mest allikevel for fred

på denne lille jord,

hvor menneskene bor

Inger Hagrup

Noen kveldbilder fra stua

tatt uten blitz...

I dag fikk jeg en pakke i posten, spennende!

Det var den fine nisse Tilda`n jeg fikk tilslaget på hos Virre

En søt Tilda med rød rosekjole.

Dere bare MÅ bare titte innom henne om dagen

og se alt det fine hun legger ut...

Og i pakken var det også en overraskelse, GLEDE!

Gjett om jeg ble glad for den?

Det var et hvitt stoffhjerte med GOD JUL

og det passer helt perfekt til de hvite putene

jeg var heldig å få tilslag på tidligere i julekalenderen til Virre.

Tusen takk Virre!

Nå er både Tilda og hjerte på plass hos meg

og jeg er kjempeglad...

Fjerde advent og bare en uke til julaften!

Er dere i rute damer?

Juleklem fra Beth...

17. desember...

2011-12-17T02:45:00.000+01:00

Helt nytt Magasin,

løp og kjøp!

Ser ikke dette spennende ut?

17. desember...

2011-12-17T02:14:00.000+01:00

På kjøkkenet blant sviblene bor også noen smånisser.

En fjøsnisse og noen smånisser som danser rundt grøtfatet.

På kjøkkenhylla bor "Salt og Pepper nisseparet".

Dette var en julegave til meg fra min eldste datter da hun var barn.

Så dette betyr mye for meg og må tas godt vare på.

På en annen kjøkkenhylle bor et eldre "Salt og Pepper ektepar"

Både "bestemor og bestefar" sitter og koser seg i hver sin gyngestol

og de har full oversikt over alt som skjer på kjøkkenet.

På spisestuebordet står en gammel nisseskål som jeg har arvet etter farmor og farfar.

Dette er nøtteskålen og den fylles stadig opp med ferdig knekkede nøtter i hele advents og juletiden.

Nam, nam...

Her er en god og snill nissegubbe som min søster har malt.

Dette er en skål som pleier romme litt godsaker i julen.

Løfter man av hode er det en fin serveringsskål.

Er ikke dette en tykk og koselig nisse?

Juleklem fra Beth...

16. desember...

2011-12-15T23:42:00.000+01:00

I dag tar jeg dere med rundt i huset for å titte på hva jeg pynter med til jul.

Liker godt å samle pynten min på brett og

da lager jeg ulike dekorasjoner etter hvilken årstid vi har.

Og nå er det julepynten som skal fram.

Brettet på salongbordet er pyntet med både lysestaker, engler og litt annen pynt.

Og nydelige roser som far i huset hadde med hjem i dag.

Som dere vet, hører det alltid med friske roser her i huset.

Og disse hadde en spesiell og svært vakker julefarge...

I skjeskapet mitt har nisseguttene flyttet inn.

To snille og blide Carl Larsson gutter er dette.

Med strikkelue, selbuvotter, kofte og filttøfler

ligger de og koser seg her og smiler fra øre til øre...

Ellers holder jeg stuen i lyse farger i år,

men noen røde, lune innslag.

Putene fra Virre passer godt sammen med puten i sofaen som er fra Ellos.

Hvite med rød pynt.

På peishylla bor alle smånissene...

Og Azalea hører julen til. Både rosa og hvit har jeg i stua.

Og i år ble det en litt annerledes adventstake.

Små "sølv" glass for telys på et ovalt speilfat,

pyntet med en rød kulelenke.

Er veldig fint med skinnet fra lysene i både glassene, kulelenken og fatet...

I morgen forsetter vi juletitten hos meg, vil du være med?

Juleklem Beth...

15. desember...

2011-12-15T00:51:00.000+01:00

Jule-konjakk

Av Margrethe Weum, 14.12.2007

Vil dere sende litt engelvann.

Når dere mye av konjakk drikker,

får dere høre engelkvitter.

Da kan dere søke Marta's engleskole,

Der får dere utdelt både glitter og kjole.

Kanskje kan dere stemme i

til en vakker sang,

hvis ikke, drikk enda en dram.

Så drikk nå dette englevann,

Dere lever jo bare en gang.

Skål og god jul.

Nå har jeg tømt både skap og skuffer opp til flere ganger

for å finne putetrekkene til slagbenken på kjøkkenet.

Men det er helt klart at her har skapnissen vært på færde...

for de beige putene med hjertebroderier er og blir putt borte!

Ja, ja, kan tenke meg at jeg bare plutselig "ramler" over dem på sommeren en gang...

for da skal jeg jo ikke bruke dem...

Bilde fra i fjor!

Enden på visa var at jeg reiste til byen og kjøpte to nye puter hos kid.

Nå ble det hvite puter med en rød blondekant i stedet,

men disse har da hjertebroderi de også.

Ble forresten ikke så aller verst syntes jeg, lyst og fint og jeg ble fornøyd med handelen...

Du har kanskje en skapnisse som forlegger ting hos deg du også?

Innmari iriterende ihvertfall...

Beth...

14. desember...

2011-12-14T01:11:00.000+01:00

JULENISSEN

Nissen hadde en framtredende plass i julefeiringen. Opprinnelig ble han kalt tomtegubben eller tomten, fordi man mente at han var gjengangeren etter den første bonden som hadde ryddet jorda og bygd på tomten. Han holdt til i fjøs eller låve, og måtte ha sin tallerken med god julegrøt hver julaften, ellers kunne han hevne seg.

Etter hvert ble vår egen tomtegubbe blandet sammen med den kristne helgenen St. Nicolaus. Han var en biskop som levde i Tyrkia på 300-tallet. Han skal ha betalt en baker en pose gullpenger for å gi de fattige brød.

Nederlenderne kalte ham for ”Sinterklaas”, og ga gaver til barna på helgenens dag den 6. desember. Nederlandske utvandrere tok denne tradisjonen med seg til USA. Her ble ”Sinterklaas” omdøpt til ”Santa Claus” eller bare ”Santa”. Og man lot ”Santa” gi gaver på 1. juledag.

I løpet av de siste hundre årene har amerikanerne utstyrt ”Santa” med reinsdyr og slede og en masse små hjelpere. Den tykke julenissen iført rød fløyelsdrakt med svart belte, og langt, hvitt, krøllete skjegg kom til Norge på slutten av 1800-tallet.

Den amerikanske nissen minner lite om den norske, som var kledd i knebukser av vadmel, med strikkede strømper, genser og rød topplue. Vi vet vel ikke helt hvem vi snakker om når vi sier ”julenissen”.

Ved siden av nissene mine,

har Mathilde pus lagt seg i en av hundesengene for å kose seg...

Snille, gode Mathilde`n vår...

Beth...

13. desember...

2011-12-13T00:09:00.000+01:00

13 desember: Lussimesse

Lussimesse/-natt (lat.: Lucie virginis), minnedag for den hellige Lucia fra Syrakus (død 310) som under keiser Diokletian ble forsøkt tvunget til å frasi seg sin tro ved å stå i en ring av ild.

I Norden hadde St. Lucia neppe noen stor innflytelse i den katolske tiden. Først etter reformasjonen dukket hun opp hos oss og i vårt naboland, men nå under den mer folkelige betegnelsen ”Lussi”. Hun ble da pussig nok oppfattet som en del av mørkemaktene, muligens ble hun forbundet med djevelen Lucifers navn. Mange steder var Lussinatt etter folketradisjonen årets lengste, ofte sa man Lussi langnatt. Det kan ha sin forklaring i den forskyvning i solåret som den julianske kalenderen forårsaket. Nå begynner juletiden for alvor, og alt grovarbeidet skulle være unnagjort, for Lussi kom selv og passet på. Mye overtro var knyttet til Lussinatta; da var trollene (”lussireia”) på ferde. Man måtte beskytte seg ved å male kors på dørene, og helst ikke være ute etter at det ble mørkt. Hver av de påfølgende 12 dagene ga varsel om været gjennomhele det kommende året; senere ble dette forandret til de 12 første dagene.

Tradisjonen med Lussimesse som en lysfest kan delvis ha sine røtter i helgennavnet Lucia som betyr ”den lysende”. Vestpå kalte de dagen Mongsmesse til minne om Orknøyjarlen Magnus Erlendsson som ble kanonisert 13 desember 1135.

På Lucias dag kunne unge kvinner se fremtiden. De skulle stille seg foran et speil og si: Lucia den blide skal fly meg at vide, hvis navn jeg skal bære, hvis dug jeg skal brede, hvis seng jeg skal rede, hvis barn jeg skal have.

I folketradisjonen var Lussi en trollkvinne som det var greitt å skremme barn med, og ingen burde være under bar himmel denne dagen. Kanskje skyldtes det at Lucia ble forbundet med navnet på Djevelen, altså Lucifer. Denne natten var Lussiferden ute, et forvarsel om Åsgårdsreien selve julehelgen. Som et vern mot farene var det også her i landet en skikk at en av husets jomfruer gikk lusseferd, kledd i hvitt og med lys i hånden. Hun skulle gå rundt huset og på hvert hjørne synge: ”Lussinotti lange, intet være bange. Gud beskytte gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussinotti lange.” Det var noen av disse tradisjonene som blant annet Stockholmsaviser bygget på i 1920-årene, da man lanserte de første moderne Luciaopptog.

Legenden forteller at Lucia var en ung romersk pike av fin familie, som led martyrdøden ved Syracus i 303. Hun hadde en hedensk forlover som anga henne, fordi hun skjenket sin formue til fattige og det ble fortalt at hun døde i troen med en brennende lampe i hånden.

LUSSEKATTER

150 g meierismør
5 dl melk
50 g gjær
1 egg
1 g safran
1 sukkerbit
135 g sukker
1 ts kardemomme
1/2 ts salt
Ca. 1 kg hvetemel

Pensling:

- Sammenvispet egg

Pynt:

- Rosiner eller korinter

I stekeovnen: 225 grader C - 10-15 minutter

Smelt smøret og hell i melken. Smuldre jæren i bakebollen og rør den ut med litt av den lunkne væsken. Bland i egget og safranen som er knust i morteren sammen med sukkerbiten. Det er viktig å tilsette safranen i væsken slik at fargen blir jevn når deigen er ferdig.Rør inn mel,salt og kardemomme og elt til deigen er passe fast. Ta av mel til utbaking. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted. Form deigen til lussekatter etc.og legg baksten på stekeplate kledd med bakepapir. Eterhev under plast ca. 15 minutter. Pensle med egg og pynt med osiner. Stek baksten lyst gyllen.

Julete hører med i førjulstiden. Den handler jeg i Krambua på Hadeland Glassverk.

Nå er det ikke jeg som skal ha alle disse posene alene altså,

men jeg kjøper flere poser slik at jeg kan dele med mine døtre.

Og den er bare såå god...Mmmmm....

Beth...

12. desember...

2011-12-12T00:42:00.000+01:00

JULEHEFTER

Julehefter har ingen spesiell lang historie i vårt land, men har i den tiden de har eksistert blitt svært populære.

Det var den danske kunstforlegger Ernst Bojesen (1849-1925) som etter å ha lest et fransk hefte, fikk ideen med å lage noe lignende i Danmark.

Det franske heftet - «Paris-Murcie» var et engangsfenomen som oppsto etter en vannkatastrofe i den spanske provinsen Murcia. En rekke forfattere og kunstnere gikk sammen om å gi ut et hefte med ypperlig litteratur og kunst for en billig penge.

Ernst Bojesen fikk se dette heftet og tenkte at noe lignende måtte kunne la seg realisere i Danmark. Han ønsket imidlertid ikke å la det bli et engangsfenomen, og knyttet det opp til en stadig tilbakevendende begivenhet - julen.

Dermed så JULEROSER dagens lys for første gang i 1881. Senere dukket det opp etterlignere mange steder.

Første nummer av Juleroser var helt dansk, men allerede fra annet nummer fikk det et skandinavisk innhold, og tidens største forfattere og kunstnere bidro til å holde et høyt nivå i heftene. Vi kan se at forfattere som «de fire store» i Norge (Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie) alle har hatt sine bidrag i heftet, og ellers kan vi finne Skandinavias fremste kunstnere og forfattere representert. Ved siden av de fine illustrasjonene i selve heftet, kan vi finne løse reproduksjoner i heftene, slik at de kunne tas ut uten å ødelegge selve heftet. Av bildene kunstnere finner vi navn som Werenskiold, Kittelsen, Krüger og Olaf Gulbransson, for å nevne noen.

Heftet ble ikke bare godt mottatt i begynnelsen. Enkelte hevdet at dette var å «prostituere» litteraturen. Meningen var jo at disse heftene skulle være så billige at alle kunne kjøpe dem. På den måten kunne Ernst Bojesen være med på at mennesker som ikke kunne se seg råd til å kjøpe bøker og malerier, allikevel fikk tilgang til begge deler.

Også forfatterne murret til å begynne med, og flere av de første møtene i Dansk forfatterforening var viet diskusjonen om hvorvidt de skulle nekte å skrive i Juleroser, det kunne jo skade boksalget -. Slike startvansker skremte ikke Bojesen, og bladet ble snart en bestselger. Han lot seg heller aldri friste til å senke kravene til god litteratur og kunst for å øke salgstallet. Suksessen med Juleroser, ga støtet til at Bojesen begynte et eget forlag, Nordisk forlag , som blant annet spesialiserte seg på god litteratur til overkommelig pris.

Julehefter var opprinnelig trykte hefter med dikt, moralsk oppbyggelige historier og beretninger fra virkeligheten etter hvert også med illustrasjoner. Fra første verdenskrig ble markedet mer og mer tatt over av vanlige ukeblad, som ga ut tykke, forseggjorte utgaver til jul.

Forlaget vokste snart, og ble attraktivt for andre interessenter. Det fikk et selvstendig liv fra 1895 til 1903. Da det ble «oppslukt» av Gyldendal efter en intens beiletid. Bojesen orket ikke presset, gikk inn i Gyldendal og ble meddirektør. Efter noen år trakk han seg frivillig tilbake.

Men Ideen med julehefter har fortsatt til våre dager. I dag er det også mange veldedige og religiøse organisasjoner som gir ut julehefter, dessuten de før omtalte som har et eget julenummer hvert år.
Vi må kunne si at kvaliteten har sunket betraktelig med årene.
En av årsakene til det, kan jo være at det i dag er langt flere som kan skaffe seg den litteraturen de ønsker.
I dag er de gamle juleheftene først og fremst populære samleobjekter, men de er fremdeles vel verd å lese.

MORALSK OPPBYGGELSE

Det første norske julehefte kom ut i Drammen i 1817. På tittelbladet sto det ”Julegave eller en liden Samling af udvalgte Selskabs- og Drikkeviser, ved Norske Forfattere”. I 1845 kom det første norske julehefte for barn med tittelen ”Julegaven for barnlige Sind”. Utgiveren presenterte seg som ”Forfatterinden til en Moders veiledende Ord.”

De tidlige juleheftene var svært beskjedne i format og utstyr, og innholdet hadde gjerne et sterkt religiøst preg. I juleheftet ”For Børn og Børnevenner”, som ble utgitt i Trondhjem i 1857, het det: ”Dette er Udgiverens Haab, at Flere med ham vil finde; ogsaa her frembæres et Vidnesbyrd om det Barn som blev i Krybben lagt og om det barnlige Sind, der ene kan tilegne sig den sande Juleglæde”.

MODERNE JULEHEFTER

På 1890-tallet kom de første «moderne» julehefter, med bedre bruk av bilder, den religiøse grunntonen gled mer over i folkeopplysning. Det nasjonalromantiske i tekst og bilder var med på å forme den ”moderne” julen, med nisser, juletrær og gaver til barna.

Norske julehefter ble særlig påvirket av danske, spesielt populært var ”Juleroser”, et hefte som hadde nordiske ambisjoner, og som la vekt på å trekke til seg anerkjente forfattere. Som et norsk svar kom noe senere ”Julaften”, med samme ambisjon.

Glansperioden for juleheftene var i første halvdel av dette århundret. Det var noe for enhver smak; det dryppende folkelig sentimentale til det høykulturelle ”Julehelg” utgitt av Den Norske Forfatterforening. Arbeiderbevegelsens ”Motoffentlighet” i samme periode laget også sine egne julehefter, ofte med bitende angrep på den borgerlige julefeiringen.

SPESIALHEFTER

I etterkrigstiden har skikken langsomt gått tilbake, i konkurranse med andre medier. Lenge var ukebladenes julehefter særlig påkostet (mange fargebilder osv.), men i løpet av de siste par tiårene har moderne trykkeriteknikk innhentet også dette særpreget.

Flere store kristelige organisasjoner utgir ennå julehefter, og enkelte uavhengige hefter som det tradisjonsrike ”Nissens jul” er fortsatt i handelen. En viss tilvekst har det også vært, for eksempel ”Kritikkjournalen”, en årlig samling med kritikker av årets bøker.

Best lever den opprinnelige juleheftetradisjonen i form av lokalhistoriske blad; gjerne samlinger av fortellinger fra hjembygden eller hjembyen, utgitt av lokalhistoriske foreninger eller ildsjeler. Bladene er seiglivede og har et trofast publikum i utflyttede sambygdinger og blant norskamerikanere i opptil tredje generasjon.

Når det er jul feirer vi med surkål at Jesus ble født mellom en krybbe og et esel...

(Lisa 5 år)

Da det ble julaften og julestjerne lyste over jomfru Maria mens hun vasket trappa,

skrev Alf Prøysen "Julekveldsvisa".

(Celine 7 år)

Beth...

11. desember...

2011-12-10T23:59:00.000+01:00

Disse er bare såå gode..., hmmm...

Og litt julegoddis bare MÅ vi ha...

Punsje- eller romboller

gir ca. 20 stk.

100 g smør eller margarin

1 dl melis

1 ts vaniljesukker

1 - 2 ss kakao

ca. 3 dl småkake- og sukkerbrødsmuler

punsj- eller romessens (noen dråper)

Pynt:

Sjokoladestrøssel,

Kokos eller hakkede mandler

Rør smør, melis og vaniljesukker og siktet kakao porøst. Tilsett kakesmuler, og rør til alt er godt blandet. Smak til med punsj- eller romessens. Sett deigen kaldt en stund. Form små runde boller. Rull dem i sjokoladestrøssel eller kokos. legg bollene i små former, og la dem stå i kjøleskap en stund.

Florentinkaker ca 35 stk.

2 1/2 dl Dansukker Sukker

1 dl Dansukker Lys Sirup

2 dl kremfløte

40 g smør

1/2 dl hakkede valnøtter

1/2 dl hakkede mandler

1 dl tørkede, finhakkede aprikoser

små papirformer

Smelt sukker og sirup i en gryte. Tilsett fløte og smør og kok i et par minutter. Ta gryten av varmen og tilsett valnøtter, mandler og aprikoser.

Hell deigen i små papirformer. Oppbevar florentinkakene i kjøleskap.

Kokosboller

5 dl farin

2 dl vann

9 plater gelatin

1ss vaniljesukker

1 pl. kokesjokolade

1/2 pk. delfafett

kokosmasse

Kok opp sukker og vann. Legg gelatinen i bløt i kaldt vann i noen minutter. Smelt gelatinen i vannbad. Bland den smeltede gelatinen og vaniljesukker i sukkervannet. Avkjøl noe. Pisk til massen er helt stiv. Sett boller på bakepapir med skje. La dem stå i ca. 12 timer. Smelt kokesjokolade og delfafett i en skål, ha kokos i en annen skål. Dypp bollene først i sjokolade, deretter i kokos. Sett dem på papir,og la sjokoladen stivne.

Romkuler

125 gr små havregryn

50 gr smeltet margarin

75 gr sukker

25-35 gr kakao

2 ss vin (kirsebærvin e.l.)

1 ss romessens.

kokosmel

Bland alt bortsett fra kokosmel godt sammen. Sett deigen i kjøleskapet i 1 time. Rulles deretter i små kuler og kokosmasse.

Beth...

10.desember...

2011-12-10T01:11:00.000+01:00

Piken som Julenissen ikke kjente

Martin Nygaard

En kald og guffen vinterkveld gikk en fattig dame alene gjennom byens gater. Hun var gravid og skulle snart føde. For hvert skritt hun tok kjente hun at barnet nærmet seg. Til slutt måtte hun sette seg ned bak noen søppelkasser. Litt etterpå kunne du ha hørt det lille barnet trekke pusten og skrike om du hadde vært der.

Men det var du nok ikke, for Maria ble født på selveste julaften. Du satt sikkert inne og ventet spent på at julenissen skulle komme. Mammaen til Maria pakket henne godt inn i skjerfet sitt for at hun ikke skulle fryse. Den fattige damen så på barnet sitt og smilte, så tok hun henne med seg til noen pappesker som hun bodde i for å hvile seg.

Du synes kanskje at julenissen burde gi en presang til lille Maria? Men julenissen hadde aldri hørt om den fattige damen og ingen hadde fortalt ham at et lite barn var på vei. Det var ingen i byen som visste om den fattige damen som skulle ha barn.

Litt senere landet julenissen på byens torg. Han slo opp i den store navneboken sin og gikk fra dør til dør med fine presanger. På sin ferd kom han forbi pappeskene der den fattige damen lå sammen med det nyfødte barnet. Han syntes han hørte barnegråt derfra og slo opp i den store boken sin igjen, men det sto ingenting om at det bodde et barn i pappeskene. Det var vel bare innbilning, tenkte julenissen og dro videre med presangene til de andre barna i byen.

Maria ble ett år og to år og tre år, fremdeles uten at julenissen fikk vite noe om henne. Hun levde sammen med moren sin og moren levde av ting hun fant i byens søppelkasser. De hadde dårlige klær og var både fillete og fattige. Om nettene la de seg i pappeskene, for de hadde fremdeles ikke noe hus å bo i.

Da det ble jul igjen og Maria skulle fylle fire år skjønte hun at noe var galt. Hun satt sammen med mammaen sin i pappeske-huset og så hvordan julenissen styrte reinsdyret Rudolf ned og landet med sleden sin i gaten like ved. Julenissen tok en stor sekk med presanger og gikk fra hus til hus med gaver til barna, men han kom ikke bort til henne.

Maria snudde seg mot mammaen sin og spurte: "Du mamma, hvorfor får ikke jeg julepresanger sånn som alle de andre barna?" Det visste ikke mammaen. "Kanskje det er fordi vi er så fattige," sa hun og strøk henne trøstende over håret. "Fikk ikke du heller presanger da du var liten?" spurte hun. "Nei," sa mammaen. "Jeg fikk ingen presanger jeg heller."

Dette syntes Maria var urettferdig. Hun kikket bort på julenissens slede som sto like ved og tenkte at hun kanskje skulle gå bort og vente til julenissen kom tilbake. Da skulle hun si til ham: "Her er jeg julenissen, hvorfor får ikke jeg presanger sånn som alle de andre?"

Ja, det ville hun gjøre. Hun løp ut fra pappeskene og hoppet opp i julenissens slede. Mammaen hennes ropte etter henne at hun måtte komme tilbake. Men da kom julenissen ut av et hus og begynte å gå mot sleden sin. Maria ble litt redd da hun så julenissen komme. Fort dukket hun ned mellom noen store sekker fulle av presanger.

Julenissen hoppet opp i sleden og grep tømmene: "Hoi, hoi, Rudolf," ropte han. Før Maria fikk tenkt seg om la reinsdyret Rudolf på sprang bortover veien. Mellom sekkene med presanger så hun mammaen sin stå ved pappeskene og se fortvilet etter henne. Maria tenkte at hun skulle hoppe ut av sleden, men så fór de opp i luften. Hun tittet forsiktig ned, vinden blåste i håret hennes og hun kunne se små hus med gult lys langt der nede. Over henne blinket stjernene og månen skinte som sølv. Julenissen holdt i tømmene og Rudolf løp alt han kunne.

Maria var litt redd og det er jo ikke så rart, men hun håpet at julenissen var en snill mann. Hun så på ham en stund fra skjulestedet sitt. Det så ut som om han hadde det morsomt for han smilte og lo og sang julesanger hele tiden. Det hvite skjegget så bløtt og koselig ut og øynene hans skinte.

Da krøp hun forsiktig frem og viste seg for ham. Hun var litt redd men også spent. Da julenissen fikk øye på henne midt blant sekkene med julepresanger ble han overrasket. "Neimen, har jeg fått besøk," sa han og smilte. "Også av en liten prinsesse da gitt, det var hyggelig. Si meg hvem er du?" Maria så sjenert ned på skoene sine og sa: "Jeg er en pike som du ikke vet om."

Julenissen så forundret på henne: "Vet jeg ikke om deg? Det kan ikke være mulig," sa han. "Se her har jeg lister over alle små piker og gutter i hele verden." Så viste han henne navnebøkene sine. Maria var blitt litt modigere nå. Hun så på ham og sa: "Jo, men det er helt sant julenissen, du vet ikke om meg for du har ikke visst om mammaen min heller og jeg ble født bak noe søppelkasser på julaften for fire år siden." Julenissen ble lei seg: "Sier du det," sa han alvorlig. "Har du aldri fått presanger av meg og ikke mammaen din heller, det var skrekkelig å høre. Nå må du fortelle meg hva du heter."

Maria fortalte julenissen navnet sitt og julenissen så igjennom alle bøkene sine. Han lette og lette men kunne ikke finne henne noe sted. "Da får jeg skrive deg inn i boken min," sa han. Julenissen tok frem pennen sin og skrev henne opp i boken. "Sånn, nå skal jeg sørge for at det blir laget presanger til deg i nisseverkstedet mitt hvert eneste år."

Da skjønte Maria at hun ikke ville få noen presang i år heller, de måtte jo lages først. Hun ble ganske trist og så bort for at ikke julenissen skulle se tårene som trillet nedover kinnene hennes.

Men julenissen er en klok mann og han skjønte hva Maria tenkte på. "Jeg er lei for det," sa julenissen. "Jeg har bare presanger til de som står i bøkene mine." Julenissen la en arm rundt henne og klemte henne inntil seg. "Ikke vær lei deg," sa han. "Jeg har nemlig noe enda finere her i lommen min."

Julenissen tok frem en glasskule og viste den til henne. Glasskulen var full av vann og inni den var det en figur av et koselig rødmalt hus. "Siden du aldri har fått julepresanger og siden det er bursdagen din i dag skal du få denne magiske glasskulen av meg." Maria tok den i hendene og smilte. Den var skinnende blank og når hun ristet på den ble den full av sne som dalte sakte ned på hustaket.

Tusen takk," sa hun og neiet pent. "Den var fin." Julenissen smilte lurt til henne. "Det er ikke en vanlig glasskule. Denne kan du nemlig riste på og samtidig ønske deg noe fint." Maria så på glasskulen og tenkte på alle tingene hun ønsket seg, men så sa julenissen: "Du får bare ett ønske oppfylt så du må tenke deg godt om. Og det må være noe du virkelig trenger."

Nå var de kommet frem til den neste byen julenissen skulle besøke. Han dro i tømmene og styrte Rudolf ned mot byens gater. Maria holdt godt fast på glasskulen mens hun så bakken komme nærmere. Hun så de små husene bli større og større. Rudolf styrte sleden ned forbi kirkespiret og landet foran jernbanestasjonen.

Hun hadde lyst til å bli med julenissen og hjelpe ham med å levere presangene. Hun så opp på ham og sa: "Du, tror du...." Men julenissen skjønte nok hva hun tenkte på. Han bøyde seg ned mot henne. "Du skjønner, jeg har det travelt og må forte meg rundt til alle barna før julaften er over. Mammaen din er sikkert også bekymret for deg, sett deg på toget du og reis hjem til henne."

Maria klemte julenissen godt og takket for den fine presangen. Så løp hun av sted og satte seg på første toget hjemover. Hun fant en kupé for seg selv og kikket ut av vinduet mens det snedekte landskapet strøk stille og mørkt forbi. Hun tenkte på julenissen, på turen i sleden hans og den fine glasskulen hun hadde fått. Da hun kom til å tenke på glasskulen tok hun den frem. Nå kunne hun for første gang se på den ordentlig nøye. Hun studerte det lille røde huset med det koselige lille vinduet og den hvite døren. Snøfnuggene lå stille på bakken og på hustaket. Hun kunne bare riste på den så ville sneen virvle omkring.

Da kjente hun trettheten komme. Toget tøffet jevnt og trutt bortover skinnegangen, dunk dunk - dunk dunk - dunk dunk, sa det. Marias øyelokk gled sakte igjen. Hun satt og så på det lille røde huset da hun sovnet, hun så for seg mammaen sin inne i huset. Og så var hun inne i drømmen. Mammaen og Maria bodde i det lille røde huset. Mammaen åpnet det lille vinduet og ristet et teppe mens hun sang og plystret for seg selv. Hun drømte at hun hadde en egen dukkevogn som hun trillet på fortauet utenfor.

I det samme falt glasskulen ut av hånden hennes og traff kupègulvet så hardt at den knuste. Maria våknet brått. Glasskårene lå utover i en dam med vann. Rundt omkring lå snøfnuggene og midt oppi lå det lille røde huset.

Maria ble helt ute av seg da hun så hva som hadde skjedd. Hun hadde knust selveste julenissens ønskepresang. Forsiktig prøvde hun å sette glasskulen sammen igjen, men den var knust i tusen små biter. Maria lå på knærne over den knuste glasskulen og gråt så tårene dryppet ned på det lille røde husets tak. Hun løftet opp det lille huset og klemte det til kinnet. Men da fikk hun se noe merkelig. Under det lille røde huset lå en nøkkel. Ikke en lekenøkkel, men en ekte husnøkkel. Hun plukket den forsiktig opp. Den kjentes tung og kald i hånden.

Hun visste ikke hva nøkkelen skulle bety så hun fortsatte å sørge over den knuste ønskeglasskulen. Jo nærmere hun kom byen sin og veien sin og pappeskene hun og mammaen bodde i, dess mer sørget hun. Hun tenkte på alle de nyttige tingene hun og mammaen hennes trengte og som hun kunne ha ristet i glasskulen og ønsket seg. Nå var det for sent, glasskulen var knust og de måtte fortsette å leve i pappeskene som før, fryse om nettene og spise det de kunne finne i søppelkassene.

Men da hun kom hjem til pappeske-huset fikk hun se noe rart. Der pappeskene pleide å være var det nå et lite rødt hus. Det var helt likt det lille røde huset i glasskulen, men dette var et ordentlig hus til å bo i. Utenfor sto moren hennes. Hun ble glad for å se den lille jenta si igjen. Hun klemte henne så det nesten gjorde vondt: "Kjære gode Maria-jenta mi, er alt bra med deg?" Maria tørket bort tårene hun hadde grått over den knuste glasskulen og så fortalte hun mammaen sin om julenissen, om navnebøkene hans og om ønskeglasskulen som hun mistet og knuste på toget.

Mammaen fortalte at hun hadde vært på en tur for å finne mat og da hun kom hjem igjen sto det røde huset der. Hun lurte på hvem som eide det, for ingen hadde flyttet inn enda. Det ergerlige var at under huset lå alle pappeskene og sakene deres, så nå hadde de ingenting, ikke engang en pappeske og det på selveste julaften. Maria så nøye på huset, så sa hun: "Den ligner på det lille røde huset som var inne i glasskulen." Da kom hun til å tenke på nøkkelen hun hadde funnet og halte den fram fra lommen. "Vet du mamma, da jeg løftet opp det lille huset lå denne nøkkelen under - tror du den passer?"

Mammaen tok nøkkelen og kjente på den. Uten et ord gikk hun bort til den hvite døren og satte nøkkelen i låsen. Hun vred forsiktig om og med et lite muntert klikk gikk låsen opp og døren åpnet seg for dem. Sammen gikk de forsiktig inn og der i vindfanget sto en søt liten dukkevogn med en dukke oppi - akkurat som den hun hadde drømt om.

Da skjønte Maria hva som hadde skjedd. Det hun drømte på toget ble til virkelighet rett før ønskeglasskulen knuste mot gulvet. Det var hennes hus! Ønsket hadde gått i oppfyllelse sånn som julenissen hadde lovet.

Slik gikk det til at Maria og moren hennes fikk seg et hus å bo i og hver jul kom Julenissen på besøk med presanger. Da pleide han å gi Maria en ekstra god klem for han glemte aldri hvor koselig de hadde hatt det sammen den gangen hun snek seg opp i sleden hans.

Verdens koseligste julefortelling...

Klem Beth...

9.desember...

2011-12-09T00:16:00.000+01:00

Denne fortellingen MÅ jeg bare dele med dere.

Håper dere tar dere tid til å lese hele,

det er virkelig en rørende fortelling...

Juledikt

Det nærmer seg jul

Under rydding i gamle arkiver fant vi bl.a. dette diktet i Troms Felleskjøps Meddelelsesblad nr. 6 November - Desember 1934. "Fangens jul" gir oss en levende beskrivelse av fortvilelse og lengsel fra en fange i datidens fengsel, på julekvelden.

FANGENS JULEKVELD

Nedenstående dikt blev skrevet juIekvelden for to år siden av en fange i Akershus landsfengsel.

Stille! Stille! Klokker klinger, hør det fjerne toneveld!
Stille! Stille! Hør det ringer, Det må være julekveld. Å vær stille da et lite, ganske lite øyeblikk, la min tanke løs sig slite, netop nu den vinger fikk. Hør de menn i fengselskapper: La mig være fri ikveld synet av de blanke knapper, lyd av dumpe klokkesmell. Nei, la kirkeklokkeklangens toner i fra tårnet ned lyde klart og rent så fangens sinn blir stemt til julefred.
Stille! Stille! Hør det kimer! Å om tanken hjemlov fikk! Jeg ei ber om mange timer, kun et lite øyeblikk. Stille nu og bort jeg føres, veien hjem blir ikke lang, stille nu og jeg bønnhøres, dingeling og kling og klang. Se der sitter far ved bordet, arbeidsdagen den er endt, foran ham der ligger ordet, blikket hans er opadvendt. Mor har endnu litt å gjøre, endnu litt å stelle på, å men hysj, nu kan jeg høre: her kommer dine arme små. Det er mor som sakte nynner høytiden i hjemmet inn, det er mor som slik forkynner julefred i barnesinn. Hvitskurt gulv med nyvevd dekke, pusset messing, duk på bord, lysestaker små og kjekke, talglys som er støpt av mor. Juletreet står der ferdig i den kjære, gamle kross bestefar så hvit og verdig glad gikk hen og laget oss. Og i treets topp der må det være stjerne nu som før. ,,Skal vi ikke tende på det? Den utålmodig vesla spør. Julestemning, juleglede, julefred i alle sinn, julens gjest er selv tilstede, far og mor ham lukket inn. Alle lys de er nu tendt, alles blikk mot stjernen vendt, i hvert øie lyser glede, julens gjest er selv tilstede. Julesangens gamle tone, å, hvor den er evig ung! Den kan mildne og forsone i en tid så svær og tung. Den kan læge såret sinn, den kan lukke himlen inn. Å hvor julekveldens toner læger, mildner og forsoner. Nei, nu høres trinn på gangen, jeg opdager hvor jeg er. Brått den stanser, julesangen, jeg er ikke hjemme mer.
Takk da alle for den lille tankens frihet som jeg fikk.
Takk, fordi de var så stille kun et lite øyeblikk.

I kveld begynte det å snø igjen her hos oss, store snøfiller tett i tett...

Og så kom vinden...

Det blåser og uler rundt hushjørnene,

et riktig innevær.

Og mer snø og mer vind er det meldt til helga.

På morgenen i dag var det 10-12 blå grader og nå i kveld står det på 0

Snøen er kram og glatt og det lover ikke godt for de som er ute på veiene.

Så kjør nå endelig forsiktig!

Var ute og knipset noen bilder seint den første kvelden vi fikk snø...

Beth...

8.desember...

2011-12-08T00:23:00.000+01:00

JULENEK

Å sette opp julenek til småfuglene er en forholdsvis ny skikk, men betydningen har trolig røtter tilbake til hedensk tid. Man trodde at vekst og grøde skyldtes åndenes virksomhet. Ganske sikkert trodde man også at kornet, som var så viktig for menneskene, hadde en iboende ånd. Under slåtten trakk denne seg tilbake til det siste hjørnet av åkeren, som altså fikk en spesiell betydning. Her ble de gjenstående aks til slutt samlet til et nek og gjemt til neste år; på den måten kunne bonden sikre seg selv og sine kraft til den kommende avling, som hans velferd var så avhengig av. Av dette kornet, kalt ”skurbonden” eller ”skurharran”, ble det bakt en kake – ”såkaken” - som ble satt på julebordet. Resten av neket ble bundet sammen og formet til et slags vesen som skulle legemliggjøre ”kornånden”. Helt frem til forrige århundre kjente man skikken med å kle seg ut som ”kornånd” og fungere som julenisse.

Det å reise kornneket midtvinters kjenner vi først fra 1700-tallet, selv om skikken sikkert er meget eldre, for vi vet at prestene forsøkte å hindre denne form for ”overtro”. Det var viktig at neket ble reist ved middagstid julaften; samtidig ”skjøt” man julen inn. Om man var sent ute med dette, risikerte man kommende år å få avlingen sent i hus. Spurv i neket før det var oppsatt, betydde dødsfall i familien. Men kom småfuglene straks det var oppe, ga de varsel om et godt kornår. Skjærer i neket betydde derimot dårlig avling, derfor passet mange på å jage skjærene vekk når juleneket ble reist.

Grunnen til at skikken med julenekene kom til byene også, hadde selvsagt ingenting med bondens bekymring for kornproduksjonen å gjøre. Nei da! Byfolkene hadde fått ideen fra alle de populære landlige julekortene med kretsende fugler rundt gyldne kornaks. Det kom flere og flere julenek i bygårdene i Kristiania, og i andre byer også. Skikken med julenek er i alle fall helt fra 1700-tallet. Til å begynne med var prestene svært skeptiske til skikken. Argumentet til kirkens menn var at tankegangen bak juleneket, kunne være overtroisk og dermed syndig. Skikken med innpakkede "ufornuftige" overraskelsesgaver i byene kom ikke før i mellomkrigstiden.

Ellers sørget man for å stelle godt med dyrene i juletiden. Da skulle man ikke drive jakt, og alle snarer skulle sikres for julehelgen. De dyrene som holdt til i fjøs og stall fikk sin ekstra rasjon av matmor, fordi julenatten angivelig var lengre enn andre netter. Hesten fikk mange steder en ølskvett og en dram i foret, mens kyrene kunne få en neve malt. Man nevnte navnet på hver enkelt ku under foringen og tilføyde: ”Net nå, i kveld er det julekveld!”. Mange mente at dyrene kunne snakke julenatten.

Tenk at jeg var så heldig å få tilslaget på disse søte putetrekkene

i adventskalenderen hos Virre... GLEDE!

Syntes de var så søte og de passer helt perfekt hjemme hos meg.

Siden stuen holdes i lyse farger denne julen med noen innslag av rødt,

ble dette riktig fint syntes jeg...

Og en overraskelse var det også i pakken...

En søt duftpose som bare lukter såå godt!

Tusen takk Virre!

Beth....

7.desember...

2011-12-07T00:30:00.000+01:00

ENGLER

Engler (av gresk angelos = Guds budbringere) spiller en sentral rolle i Bibelens juleberetning.

ENGLE-BILDER

Det gamle og Det nye Testamente skildrer engler som alt fra grusomme til opphøyde. Opprinnelig ble de fremstilt som vakre unge menn, men fra slutten av 300-tallet fikk de vinger og holdning som den romerske seiersgudinnen Victoria. Siden utviklet tradisjonene seg, og forskjellige farger ble knyttet til ulike engler. Aller størst forandring har kjerubene gjennomgått som i bibeltekstene har ildsverd, men som kirkekunsten omformet til små babyer med vinger.

LUKAS

I Lukas-evangeliet møter presten Sakarja engelen Gabriel som forteller at hans hustru Elisabet skal føde Johannes Døperen. Sakarja tviler, han er oppe i årene, og Elisabet har vært barnløs hele sitt liv. Engelen straffer ham med stumhet inntil fødselen finner sted. Et halvt år senere oppsøker Gabriel Jomfru Maria, og forteller henne at hun skal bli med barn. Også Maria tviler, ettersom hun ikke har vært sammen med noen mann, men får til svar at Den Hellige Ånd skal komme over henne. Etter at Jesus er født, kommer en Herrens engel til gjeterne som holder nattevakt. De blir forferdet, men engelen forteller om frelseren som er født i Davids by. Siden blir engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriser Gud, før de forlater gjeterne og vender tilbake til himmelen (Luk 1,11-2,15).

MATTEUS

Hos Matteus henvender englene seg til menneskene i drømmer. Aller først er det Josef som i en drøm får vite at Maria skal ha barn med Den Hellige Ånd. Siden blir vismennene rådet til ikke å dra til Herodes og fortelle hvor Jesus er blitt født, og i en ny drøm blir Josef advart mot Herodes sinne og får beskjed om å flykte til Egypt. I en siste drøm får han vite av en engel at det er trygt å reise hjem (Matt 1,2).

GUDS HOFF

Troen på engler er ikke noe spesielt kristent fenomen. Englene finnes i Buddhisme, Hinduisme, i Jødedommen og Islam - og på Jesu tid var de kjent fra gammel egyptisk religion. Fra grekerne hadde man en vingekledd gud i budbringeren Hermes. Ingen trosretning har imidlertid vært så opptatt av å systematisere troen på engler som den kristne. Troen på skytsengler lever videre også i dag. De kristne overtok jødenes engletro, der man hadde forestilt seg Jahve som en monark, omgitt av et hoff av engler, med ulik rang og oppgave. Ondskapens inntog i verden ble forklart som et opprør ved dette hoffet: Engelen Lucifer hadde trosset Gud, og ble styrtet ned i underverdenen. Englene er ofte skildret som fryktinngytende vesener, med opptil tre par vinger, og med stemmer som løvebrøl.

GABRIEL

Erkeengelen Gabriel, han som ga Maria bud om Jesu fødsel, ble feiret så langt tilbake som på 300- eller 400-tallet. Den etiopiske kirke feirer Gabriel i hele tre dager; 30. mars, 13. august og 18. desember. Siden 1400-tallet har den katolske kirke i Spania feiret Gabriel den 18. mars, men etter mye frem og tilbake endte den katolske kirke med sin Gabriel-fest 24. mars. Gabriel har ilden som sitt element, og iverksetter guddommelig straff over falne engler. I kirkekunsten blir han ofte fremstilt med hvit lilje i hånden. I islamsk tro instruerte Gabriel Muhammed om hva Koranen skulle inneholde. Gabriel vil for øvrig få som oppgave å blåse i trompet på Dommedag.

Beth...

6.desember...

2011-12-05T23:56:00.000+01:00

JULEKORT

Julekorttradisjonen ble skapt av den britiske forretningsmannen Henry Cole i 1843. Cole hadde ikke tid til å skrive brev til alle sine venner og slektninger, og ba kunstneren John Calcott Horsley om å lage et kort for seg. Horsley tegnet en lykkelig familie som spiste julemiddag (og verdige trengende som fikk almisser til jul). Teksten var «A Merry Christmas and a Happy New Year to you». Rundt tusen kort ble trykket, og de ikke Cole trengte selv, solgte trykkeren videre for en ganske stiv pris: en shilling stykket.

NORSKE KORT

Før norsk julekortproduksjon kom i gang på 1880-tallet var de fleste kort som ble brukt her i landet importert, særlig fra Danmark og Tyskland. Det første norske julekortet er tegnet av Wilhelm Larsen i 1883. I Damms jubileumsbok fra 1947 beskrives nissen på kortet som "far til den seiglivete slekt av nisser som vrimler fram i bokhandlervinduene hver jul, med samme ættemerker: det dumme fliret, den frostrøde klumpnesen".

Også i Norge ble skikken formet av Postverket. Først i 1883 ble det tillatt å sende private kort (det hadde vært atskillig skepsis mot at folk kunne lese åpent hva man hadde skrevet).

Fra begynnelsen var motivene på kortene preget av de utenlandske forbildene, med «der Weihnachtsmann» og glade barn som går rundt juletreet. Motivene på de første norske julekortene var nasjonalromantiske scener, særlig var reproduksjoner av Adolph Tidemands maleri Norsk Juleskikk fra 1843 populært. Den fremste norske nissetegner ble likevel Nils Bergslien, som spesialiserte seg på humoristiske bilder med fyldige smånisser med stor lue og langt hvitt hår, plassert i norsk bondelandskap.

Forlagene engasjerte kjente kunstnere som Hans Gude, Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold til å lage seriøse julestemninger, men disse gikk dårlig i forhold til nissekortene. Andre populære kort var de med geografiske motiver som fortalte slektninger andre steder i landet hvordan det så ut der man bodde.

Det var også motesvingninger. Ved århundreskiftet var også «heltekort» populære, med bilder av Fridtjof Nansen på ski eller Henrik Ibsen foran Stortinget. Rundt unionsoppløsningen var det populært med patriotiske kort.

På samme tid spredte julekortskikken seg fra byene til landsbygdene, og omtrent samtidig ble kort med klarere religiøse motiver også populære. Nissekortene har likevel beholdt stillingen. Under okkupasjonen ble kort med nisser i store, røde toppluer brukt som anti-tysk propaganda, inntil de tyske myndighetene i 1942 nedla forbud mot å tegne røde toppluer.

DAGENS JULEKORT

I dag foretrekker nordmenn fjøsnisser og vinterlandskap på sine julekort, vi holder hardt på vår nasjonale smak. Ifølge verdens største kortprodusent, amerikanske Hallmark, går utviklingen internasjonalt mot det «globale julekort». De 700 designere i selskapets eksportavdeling konsentrerer seg om romantiske tegninger med kristtorn, sleder og rødstruper.

På salongbordet har jeg dette brettet stående.

En lyslykt, en lysestake, engler og noen smånisser.

Pynten forandrer seg visst litt etterhvert som jeg pakker fram julepynten,

men det er bare koselig.

Englen som står her er en gammel engel som jeg er veldig glad i...

Smånissene er Carl Larsson nisser.

Beth...

5. desember...

2011-12-05T00:13:00.000+01:00

JULELYS

Lysestøping ved nymåne

Mørketiden vekker lengsler om lys. Lyset blir et symbol på bedre tider. Menneskene lager egne lys, mens de venter på at sola skal ”snu”.

Å støpe lys var en magisk handling i det gamle bondesamfunnet. Den beste tiden å støpe på var ved nymåne. På gårdene støpte de som regel mot slutten av november. Det var best å være skikkelig forberedt på den mørkeste delen av mørketiden. Den fineste talgen etter slaktingen ble brukt til julelys. Lysene måtte være høyere enn vanlige hverdagslys. De skulle vare lenge, og de skulle brenne klart.

Lys hele julenatten

De to største lysene skulle stå på spisebordet hele julekvelden og hele julenatten. Lysene skulle brenne uavbrutt til minne om Jesusbarnet.

I kirkene brukte en bivoks til lysene. Bivoksen ble vurdert som renere, og mer hellig enn talgen. Det var også viktig å ha et lys stående i vinduskarmen, slik at en søkende gjest kunne finne veien i mørket. Midt på 1800-tallet ble det vanlig å bruke stearinlys i stedet for talglys. Det har vært vanlig å støpe lys her i landet i vel tusen år.

Julelys har lange tradisjoner over hele landet. De var av et spesielt slag, og skulle brenne hele julekvelden til 1. juledag. Ingen måtte røre ved lyset eller ta ild av det. Slukket lyset av seg selv i løpet av natten, var det et varsel om at noen i huset kom til å dø, eller at det ville skje en ulykke på gården det kommende året. Ofte brente mannen og kona hvert sitt lys julaften for å se hvem som kom til å leve lengst.

4. desember...

2011-12-04T01:29:00.000+01:00

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Jeg liker godt å lage små dekorasjoner på brett.

Syntes det er penest å samle pynten på ett sted,

i stedet for å ha litt her og litt der...

Nå er brettene mine fyllt opp med juleting,

som dette som har fått plass på spisebordet.

Smånissene og de grønne juletrærne har jeg malt selv,

og nå er selvfølgelig roseløperen byttet ut med en hvit juleløper med sølvglitter...

Den store telyslykten er fra Hadeland Glassverk.

Adventsklem fra Beth...

3. desember...

2011-12-03T01:12:00.000+01:00

Familien sju sorter…

Fru Sirupssnipp kjente en duft av fin konjakk,

Der hun satt mandelpyntet i sin lysebrune drakt.

Dunsten kom fra den runde Herr Hjortetakk,

Som likte å ta seg en tår,

hadde ryktene sagt.

På fatet, satt og hennes yngste datter Goro,

Og pratet som om tungen hennes sto i brann:

”Jeg tenker nok at i julen blir det riktig moro,

for da skal jeg danse med en ung Fattigmann”.

Men faren, Herr Berlinerkrans, kremtet og sa,

mens det blinket som stjerner i fintrøya hans:

”Ti stille nå barnet mitt, og vær ikke så sta,

du skal gifte deg med Fetter Mandelkrans”.

Da sukket den sarte frøken Krumkake,

og tenkte tilbake til da hun var ung.

Da hadde hun funnet en Peppernøttmake,

Men av familien veiet og funnet for tung.

Og mens kirkeklokkene ringte julen inn

bød husfruen på kaker og en kaffekopp.

”Om Goro fikk danse med Fattigmannen sin?

Nei, det vet jeg ikke,

for jeg var den første de spiste opp!”

Beth....

2.desember...

2011-12-02T01:37:00.000+01:00

Aller først må jeg minne dere på å titte innom Virre

Hun legger ut en ny ting hver dag i adventskalenderen som du kan være med å by på...

I dag er det en søt hjertepute du kan by på...

Kom å bli med da vel?

JULEBLOMSTER

Skikken med spesielle juleblomster oppsto på slutten av 1800-tallet, samtidig som juletreet ble vanlig i norske hjem. Særlig i etterkrigstiden er juleblomster blitt utbredt. I Norge selges det til sammen rundt åtte millioner julestjerner, julegleder, asalea, svibler og amaryllis til jul. Nordmenn er blant verdens mest blomsterglade folk rundt juletider.

JULEGLEDEN (Begonia Cheimantha) er den eldste juleblomsten. Begoniaen stammer opprinnelig fra Vestindia, der den ble oppdaget av botanikeren Charles Plumier på 1700-tallet. Han ga planten navn etter en annen franskmann, Michel Begon, som da var guvernør på Santo Domingo. Julegleden ble til i 1891, da en gartner i byen Nancy i Frankrike krysset to viltvoksende arter og fikk frem den lille lyserøde julegleden som han kalte Begonia (iloria de Lorraine).

Julegleden var lenge den vanligste juleblomsten i Norge.

Julegleden er en plante de fleste kjenner til. Utvikling av nye sorter har gjort planten mer hardfør og egner seg fint i norske hjem.

Slik blir julegleden stående lenge:

•Jorden holdes jevnt fuktig.

•Regelmessig vanning med romtemperert vann er best. Pass på at det ikke blir stående vann på skålen.

•Begonia generelt skal du gjødsle en gang i uken fra mars til oktober, ellers en gang annenhver uke.

•Julebegonia trives ved 18-20 grader. Ønsker du lang blomstringstid, bør den stå ved 16 grader.

•Ved for høy temperatur blir blomstringstiden kort.

•Må den ha mye lys, men ikke direkte sollys. Ved for mørk plassering faller blomstene lett av.

•Julebegonia trives best ved jevn temperatur så unngå trekk.

JULESTJERNEN (Euphorbia pulcherrima) kom til Norge på slutten av 1950-tallet, og er blitt vår mest populære juleplante. Den stammer opprinnelig fra Mexico, der den ble dyrket allerede av aztekerne.

Mange bruker også navnet Poinsettia, etter Joel Robert Poinsett, som tok med seg planten til USA fra Mexico i 1928.

Slik får du en fin julestjerner:

•Julestjernen liker seg best ved 18-22 grader.

•Pass på at du ikke vanner for mye. Hold jorden jevnt fuktig.

•Desto mørkere julestjernen står desto mindre vann skal den ha.

•Du trenger ikke å gjødsle planten i vinterperioden.

•Husk å få pakket inn julestjernene når du kjøper dem. De tåler ikke frost.

LEGENDEN OM JULESTJERNEN

En gang gikk en from meksikansk pike til messe julaften. Hun het Pepita, og ville gjerne gi Jesusbarnet en gave. Men Pepita var fattig og kunne ikke gi annet enn noen ville og unnselige blomster som vokste langs veikanten. Men gaven var gitt av kjærlighet. Da Pepita la buketten foran bildet av Jesusbarnet i kirken, slo bladene ut i strålende røde, stjerneformede bladrosetter. Siden har meksikanerne kalt julestjernen for Den Hellige Nattens Blomst.

De mente den hadde helbredende virkning, saften fra blomsten skulle være febernedsettende. Etter at fransiskanermunkene kom til Mexico ble den holdt som renhetens symbol, og ble alt på 1700-tallet brukt i religiøse juleopptog.

Den amerikanske diplomaten J. R. Poinsett tok planter fra Mexico til USA i 1825 og i engelsktalende land kalles planten for poinsetta. I 1886 begynte man å dyrke julestjerner i Europa, og på 1890-tallet startet dyrking i Skandinavia.

ASALEA (Rhododendron indicum) er blitt dyrket i Europa i hundre år, og stammer opprinnelig fra Japan og Kina der den vokser vilt som en liten busk. Først i begynnelsen av vårt århundre begynte systematisk dyrking med henblikk på en vindusplante, og Belgia er det fremste produsentlandet.

Slik får du en vakker asalea:

•En kjølig hall eller forstue er å foretrekke fremfor en varm stue.

•Pass på at planten ikke tørker ut, bruk kalkfritt vann, kan dusjes.

•Av og til bør den senkes ned i en bøtte/kum med lunkent vann. Der skal den stå i 10-15 minutter - til det ikke kommer flere luftbobler.

•Plasser planten lyst.

•Pass på at planten ikke tørker opp.

AMARYLLIS stammer fra de tropiske regionene i Syd-Amerika. Mest populær er de stormblomstrete typene i forskjellige sjatteringer av rødt, rosa, laks, oransje og hvitt. Foruten ensfargete sorter finnes det mange varianter med flerfargede blomster, som rødt og hvitt.

Mange kaller den også for ridderstjerne. Det er en relativt liten produksjon av Amaryllis i Norge.

Slik får du en vakker amaryllis:

•Sett potten med løk lyst og varmt, ettersom temperatur er viktig for utviklingen av blomsterstilkene.

•En vanlig romtemperatur på 20º C er bra. Inntil knoppen viser seg i toppen på løken, bør en være forsiktig med å gi vann.

•Gi gradvis mer vann etter hvert som knoppene og bladene blir synlige.

Blomsterstilken vil nå vokse raskt og når den stopper å vokse, vil blomstene utvikle seg.

Amaryllis som snittblomst:

Når du kjøper amaryllis som snitt kjøper du den i knopp. De vil åpne seg raskt når du setter dem i vann. Blomstene er praktfulle og kan bli opp til 15 cm i diameter når de er fullt utsprunget.

Tips til amaryllis som snitt:

•Sett blomstene i vann halvveis opp på stilken.

•Bytt vann ofte.

•Forsterk blomsten ved å sette en blomsterpinne inne i den hule stilken.

SVIBLER

Hyasinter eller svibel, er fortsatt den mest populære juleblomsten av løkplantene. Og kanskje en av de herligste juleduftene...

For mange er det en juletradisjon å drive fram svibler, men flere og flere kjøper dem ferdig i potter. Opprinnelig kommer den fra Tyrkia og områder i Asia. Ofte er den brukt i grupper.

KRISTTORN finnes i hele 170 forskjellige arter. Navnet henger sammen med at Kristi tornekrone var laget av grener fra dette treet. Kristtorn har eviggrønne, blanke og stive blad som er eggformet og tornet i kanten. Også i Norge har kristtorn blitt en populær juledekorasjon. I dag dyrkes kristtorn, og i vill tilstand finnes de kun i kyststrøk. Det finnes mye overtro i forbindelse med kristtorntradisjonen. Enkelte steder betraktes det som en ulykke å ta inn kristtorn i huset før julaften. I England betegnes de piggete og glatte artene av kristtorn som henholdsvis han- og hunkristtorn. I Derbyshire har de den overtroen at hustruen blir herre i huset hvis julekristtornen er glatt, men mannen hvis den er pigget.

MISTELTEIN er en eviggrønn busk, omtrent 1,20 meter høy med gaffelgreinet stengel og tett besatt med 5cm lange gulgrønne parvis motstående blad. Misteltein er en snylter på nær sagt alle trær og busker. Epletrær, poppel, pil, lind, ask og lønn er dens ynglingstilholdssted. Mistelteinen vokser sent, men den er iherdig, og dens skjebne avhenger i alminnelighet av det treet den har slått seg ned på. Den mest alminnelige sorten her hjem kommer som fra eplehager i Normandie og Herfordshire. Den engelske skikk med å henge på mistelteinen under en bjelke i taket eller under døråpningen, er også mye brukt her i Norge.

Beth...

1. desember 2011

2011-12-01T00:44:00.000+01:00

En annerledes adventskalender blir det å finne her hos meg.

Hver dag blir det et innlegg som har med julen å gjøre...

Håper mange vil titte innom...

I desember har vi adventstiden. Det latinske adventus Domini og betyr "Herrens ankomst", og er betegnelsen på ventetiden for Jesu komme i julen. Den begynner fire søndager før jul og varer fram til julaften.

I Norge er adventstidens kirkefarge fiolett. Det symboliserer anger og forbedring. Man skulle være beredt til å ta imot Jeasusbarnet.

I de katolske land er advent en botstid med faste, som i tidligere tider begynte med Mortensmesse. Omkring år 480 besluttet kirkeledere at man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden for å sikre åndlig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. I det norske bondesamfunnet var det vanlig at kostholdet i ukene før jul, var magert.Fisk var fatemat og noe av tradisjonen lever videre i norsk julematskikk. Før jul er det høysesong for lutefisk.

Adventssøndagene gir en forsmak på julen. Da kommer familien sammen og tenner adventslysene, alt etter hvilken søndag det er. Mange steder holder man ennå gamle tradisjoner i hevd, f.eks. med høytlesning av julefortellinger o.l. Før var det også skikk at man ikke skulle danse og more seg i adventstiden.

Adventskrans

Bruken av adventskrans oppsto i Tyskland i 1830-årene, etter en idé av indremisjonens grunnlegger Johann Heinrich Wichern, hvor de gamle julesymbolene – eviggrønne vekster og lys – er forenet i en ring. Opprinnelig brukte man røde bånd, som er livets farge på kransene, men i dag finner vi også andre fargekombinasjoner, f. eks lilla bånd som er den liturgiske fargen for adventstiden.

ADVENT

av: Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Velkommen til oss...

2011-11-29T00:36:00.000+01:00

Jeg liker godt sånne koselige metallskilt.

Og at det er pyntet med roser, gjør at jeg bare liker det enda bedre...

Dette kjøpte jeg i en av byens blomsterbutikker

og det har fått plass på speilkommoden i gangen...

(kommoden som fremdeles står der og venter på å bli hvit...)

Ikke alltid det er nødvendig å henge de opp,

syntes det kan være like dekorativt å bare la de stå framme sånn som her.

Får se, kanskje det må vike plassen når resten av julepynten skal fram,

for her tas litt pynt fram hver eneste dag nå...

Blir såå koselig her så...:-)

Klem Beth...

Adventstake...

2011-11-26T12:41:00.000+01:00

Jeg er litt lei av de vanlige adventstakene

så i år måtte jeg bare finne på noe annet lurt...

Jeg tok et lite ovalt speilbrett med nydelig "blondekant"

og satte fire forsølva telysestaker på.

Mellom og rundt la jeg en rød kulelenke.

Måtte jo prøvetenne og det gav et utrolig fint lys

gjennom forsølvingen og det

skinner så fint i de røde kulene som gjenspeiler seg i speilbrettet...

Ble kjempefint og jeg ble fornøyd med en annen vri på adventstaken i år...

Så tenner vi ett lys i kveld.

Vi tenner det for glede.

Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi ett lys i kveld.

Vi tenner det for glede.

Inger Hagerup ...

Klem Beth...

Pynter og pynter...

2011-11-25T00:24:00.000+01:00

Det begynner å bli litt jul i heimen nå.

Tar fram litt og litt hver dag.

Skal jo være jul her i huset til 1. advent.

Syntes det er denne førjulstiden som er så koselig.

Deilig og lunt med alt det røde.

Blir nok mest rødt på kjøkkenet,

stuen blir nok holdt i lyse farger med noen små røde innslag.

I dag var det først frisørtime sammen med min søster"Mei",

deretter en tur til Hadeland Glassverk for å sikre Julete til adventstiden.

For det er bare noe jeg MÅ ha.

Så gikk turen til byen for julegavehandel.

Fikk handlet det meste i dag, bare noe småtteri igjen...

Nå skal det pakkes pent inn og merkelapper skal skrives...

Men ute er det ingenting enda som minner om vinter og jul.

Det er mørkt og trist og det regner.

Er ikke spesielt glad i snøen, men vil veeeldig gjerne ha litt hvit jul i det minste.

Men det kommer nok...

Klem Beth...

Det lakker og lir...

2011-11-23T15:27:00.000+01:00

Prøver å småpusle med litt hver eneste dag, liker ikke stress rundt julen.

Julen skal være tid for hygge og kos og jeg elsker å pynte...

Har jo dette håpløse vinduet i trappenedgangen som jeg har skrevet om tidligere.

Det er jo så høy oppe på veggen og vanskelig og både vaske og ikke minst bytte gardiner i.

Det MÅ jo minst være en mann som har tegnet inn dette håpløse vinduet på huset???

Hadde en "rull opp" gardin fra jotex liggende som egentlig er kjøpt til det lille vinduet på kjøkkenet.

Hmmm..., den burde vel være grei å klare henge opp i trappen...

Ingen rynker som skal "justeres", bare henges rett opp...

Så var det fram med vaskesaker og stykejern.

Og endelig etter mye turning,

kom gardinen på plass.

Utenfor har vi hugget ned alle trærne nå i høst og da er det greit å skjerme litt for innsyn også,

derfor ble den ikke rullet mer opp.

Dessuten vil jeg jo gjerne at trykket skal vises og den er jo så lys at det gjør ingenting om den henger sånn.

Joda, syntes dette ble helt greit...:-)

Kjempefornøyd!

For at gardinen skal være lettere å rulle pent opp,

har jeg puttet en liten trestokk i sømmen nederst.

Da får jeg en rett fin kant nederst på gardinen...

En list, eller en liten rundstokk er fin å bruke.

Klem Beth...