Jeg blir både trist og lei av dette ustabile været vi har hatt nå i sommer.
Ikke èn hel dag med bare sol fra blå himmel...
Jeg senker markiser i det ene øyeblikket for så å sveive de inn det neste...
Det regner og regner og regner... tidelibom...
I dag rakk jeg så vidt å sette meg ut på terrassen med en kopp kaffe før det begynte å bøtte ned igjen.



Hagen gror igjen av ugress, det er jo nesten ikke så lenge oppholdsvær av gangen at det går ann å få luket hverken blomsterbed eller skråninger?



Og gresset tror jeg har vært kliss vått i hele sommer...,
det føles ihvertfall sånn da en har hunder...
Jeg tørker våte labber flere ganger om dagen...



Som jeg sa til mannen min her om dagen:
"Nå tror jeg faktisk jeg vet hvordan det er å gå inn i en depresjon"!
Jeg blir rett og slett værsyk av dette jeg...
Humøret blir dårlig...
Tiltakslysten borte...
Kroppen vil ikke fungere...
Trøtt og uopplagt...



Og hvordan vil vinteren bli for oss nordboere nå som vi har fått så lite sol og varme?
Mye sykdom kanskje?
Åååå, som jeg gruer meg for vinteren...



Jeg prøver å si til meg selv:
vær positiv...
tenk positivt...
gled deg over de 5 minuttene solen titter fram...
tenk ikke på de våte potene,
men gled deg over hundene...
let etter hver minste lille ting som kan glede deg
og gjøre dagen positiv...



Jeg prøver og prøver...,
men det er neimen ikke alltid like lett å være menneske...?