Jeg har hatt en litt tøff uke nå...

Hadde min aller siste cellegiftkur på onsdag for tre uker siden

og var selvfølgelig hoppende glad for det.

Tenk å slippe å bli såå syk mer?

Nå var jeg mentalt innstillt på å påbegynne strålebehandlingen...

Men timen uteble og jeg måtte ringe sykehuset her for å få dem til å purre på timen...

På mandag ringte legen meg og forteller at det desverre er kommet til en forandring i min behandlingsplan.

Jeg skal ha enda en cellegiftkur, men en annen type enn den jeg nettopp har avsluttet.

Han forespeilet meg at det enten ble en ukentlige kur i 12 uker som var av en mildere type

eller èn sterkere kur 4 ganger hver 3. uke,  også over 12 uker.

Og da det er unnagjort blir det 25 strålebehandlinger...

Dette ble en psykisk knekk, mange tanker  og veldig vanskelig å takle...

I går var jeg til samtale med legen på sykehuset og jeg sa som sant var at jeg rett og slett ikke ville

greie èn kur hver uke. Ikke ville psyken min greie det og heller ikke kroppen pga av ME.

Vi kom til enighet og heller gå for den sterke kuren hver 3. uke.

Så neste onsdag er det på`n igjen...

Igjen 12 tøffe uker...

Like etter at jeg kom hjem fra sykehuset i går,

ringte det på døren...

Utenfor sto det blideste blomsterbud jeg har møtt noen gang

med en nydelig bukett til oss. :-)

Blomstene var fra Astrid og John og hundene...Astrid`s litt av hvert

Tusen tusen takk!

Dette var en hyggelig oppmunting for både meg og far i huset...

Se så nydelige blomstene er,

og helt i mine farger?

Det er godt å vite at så mange har oss i tankene...

Og far i huset har også sett at dette har vært vanskelig for meg

og jeg vet at det har det vært for han også...

Da han kom hjem fra jobb hadde han også med seg blomster.

Vakre roser i gult, lys rosa og dyp rosa...

Han vet at blomster gjør meg glad!

Denne uken er det bare å plukke fram alle positive og gode tanker...

For jeg MÅ greie dette også selv om kroppen begynner å bli sliten nå...