Og vedstablingen pågår og vedhaugen vokser...

Litt trist når hagemøbler må vike plass for vinterveden.

Men det er lettvint og greit for mor å hente inn ved når den er å finne på terrassen.

Og fargene skifter fra dag til dag borte i skråningen, vakkert, men litt vemodig også...

Snart står alle trærne med nakne, kalde greiner.

Men jeg nyter dette synet så lenge jeg kan for nå står skråningen på sitt vakreste når det gjelder høstens farger,

så jeg må vise noen bilder derfra i dag igjen...

Vi får nyte høstfargene så lenge vi kan...

Fra terrassen er det høst så langt øyet kan se....

Her ser vi innover mot Holleia.

Sola titter ned til oss gjennom furugreinene.

Og vedhaugen vokser stadig,

og enda større er den blitt i løpet av helgen...

Inne er det godt og varmt med fyr i ovnen...

Kveldstenmning på plattingen ved inngangsdøren...

Her koser vi oss med  lys både inne og ute i høstmørket...