Skriblerier en lørdag...

I går fikk vi et par lass med ved.

Terrassen er ryddet og veden er stablet der for at det skal være lettvint for meg å bære den inn i vinter.

Nå er sommeren forbi for i år og høsten er kommet for å bli en stund før den går over i vinter med snø og kulde.

Huttetuuuu, jeg gruer mer og mer for denne årstiden...

I dag lørdag skal vi feire mitt nest eldste barnebarns 15 års dag.

Ida Christine ble 15 år den 15. september.

Hun er ei snill og god mormor jente...

Far i huset kom også hjem med urnen til Emma,

nå er den lille vennet  kommet hjem...,

det var sårt og vondt og minnene strømmet på sammen med tårene...

Klumpen i brystet vokste og tankene om kanskje det

likevel var enda mer vi kunne gjort for henne, dukket opp igjen...

.

Meningen var at urnen skulle settes nede på boden,

men jeg greide ikke plassere henne der.

Enn så lenge blir den stående på skapet i stuen med en engel ved siden av.

Der er hun liksom litt sammen med oss alle.

Savnet er så uendelig stort etter denne lille unike vennen vår.

Emma, lille tapre vennen vår..

******

Nå er vi pakket og klare for to uker på Rhodos.

Kan kanskje være godt å komme litt bort etter den triste tiden vi har hatt nå...

Godt blir det nok med litt sol og varme etter den dårlige og våte sommeren vi har hatt i år også.

Vi trenger litt påfyll før vi går vinteren og mørketiden i møte.

Noen bilder fra forrige tur...

Klem Beth...