Så er det atter en gang mandag og ny uke med blanke ark og nye muligheter!

Carpe Diem!

Heldigvis er formen min tålelig bra etter cellegiftkuren på onsdag.

Deilig å kun være syk noen få dager denne gangen...

Forrige gang var jeg sengeliggende i 1 1/2 uke...usj...

Onsdag kveld, natt til torsdag og hele torsdagen, sto jeg med hodet i bøtta og spydde så jeg nesten trodde hele magesekken skulle vrenge seg over hodet. Helt grusomt hvor syk en blir av dette...,

 men nå er det kun èn cellegiftkur igjen i slutten av mars, heldigvis.

Så da er snart alle 6 kurene unnagjort og jeg kan slippe å leve i isolat her hjemme lenger.

Jeg tror jeg har vært ute av huset to, tre ganger siden før jul foruten turene til sykehuset.

Det skal bli deilig å leve "normalt" igjen uten å være redd for smitte av noe slag.

9-10 dagen etter en kur er alle mine blodverdier på det laveste og da mener jeg virkelig lave.

Derfor er jeg også veldig mottagelig for alt av smitte.

Ikke kan jeg ut blandt folk og ikke kan noen komme på besøk hjem til oss.

Men jeg trives godt hjemme og har aldri kjedet meg en eneste dag  så lenge jeg kan huske...

Dagen før jeg skulle ha min 5. kur, var èn av turene jeg lurte meg ut av huset.

Da var jeg på en liten handletur sammen med min søster Mei.

Kid var en av butikkene vi tittet innom...

Og der var det et bord med ta tre, betal for to, noe som passet oss yppelig!

Der fant vi noen store tekopper som Mei syntes passet godt som lysestake.

Kanskje den får en sløyfe på hanken etterhvert?

Syntes den passet så godt på kjøkkenbordet mitt.

Og disse søte roseglassene med lys er en gave fra min yngste datter.

Siden mor samler på alt med roser på, syntes hun disse burde få en plass her hjemme.

Snille Pia Caroline min...:-) Tusen takk!

Det er ikke bare mor i huset som setter stor pris på slagbenken...

Det gjør også hundene. Her er det Eliz Maria som ligger og koser seg og selvfølgelig får hun lov til det...

Bortskjemte?

Neida, de skal bare ha det så godt som mulig...